Muslimer lever sin religion som en identitet, en kultur

Muslimer lever sin religion som en identitet, en kultur. Ingen muslimsk individ eller muslimsk gruppe, eller muslimsk stat kan gjøre noe uten at islam har uttrykt seg direkte eller implisitt.
Islam er ikke en del av den muslimske personlighet, men er hele hans personlighet. Mohammed er ikke en modell for muslimer. Enhver muslim er Mohammed.

Islam er ikke en ideologi som man er tilhenger av eller er tvunget til å være tilhenger av. Det er en identitet som er  anskaffet gradvis over livsløpet. Å forlate islam innebærer selvmord for muslimen, fordi enhver muslim er islam, er Muhammed, er Koranen, er sunnaen, er sharia … Mange muslimer omgår begrensninger forårsaket av identiteten, men de forvandler ikke og kvitter seg ikke definitivt med alt det som er belastende  i Islam (dvs. 99% av denne læren-identitet). I en muslim, finnes ikke  det universelle mennesket slik det blir oppfattet av filosofer, forskere og de gode tenkere. Den islamske menneskelige form inneholder kun Islam. Ingenting annet. En muslim kritiserer ikke islam eller Muhammed, eller Koranen eller Sunnah fordi det er ensbetydende med selvkritikk.

En som halter kritiserer  ikke sitt vaklende ganglag. Han lever med det og godtar ikke at noen har nysgjerrige blikk. I noen land, gir de rimelige tilpasninger til muslimer slik de gir tilpasninger til psykisk utviklingshemmede for medmenneskelighet hensyn. Kun  de som er anklaget for islamofobi og rasisme mot muslimer anser muslimer som likeverdige, som folk som burde gjøre en innsats for å bli kvitt islam, med den  troen at  de er islamsk tilhengere med sin   egen vilje, i en rasjonell tenkning prosess, men feil.
Å hevde at muslimen  er knyttet til  Islam er en feil. Det er islam som er “festet” til dette mennesket, penetrer det,  bortfører det, trekker det vekt fra sin menneskelighet, innpakker det  i en kokong og hindrer ham fra å kommunisere med resten av menneskeheten, perverterer det litt etter litt for å lage et vesen udugelig til å  delta fullt ut i utviklingen  av menneskeheten. Ikke en gang i stand til selv å nyte det.
Med dette  er islam en rase, identitet og kultur. Å kritisere islam, er å  kritisere den muslimske, fordi den muslim er islam . Dette forklarer  kanskje hvorfor alle internasjonale institusjoner,  vestlige lands regjeringer, media og intellektuelle nøler, flykter og bestemmer seg  ikke å vurdere islam som en ren ideologi. Alle disse menneskene vet at islam er et slags “operativsystem” som ligner på systemet som tar besittelse av en datamaskin, kontroller det, drifter det, gjør det levende. Uten dette systemet, er maskinen en “død” ramme, og uten maskinen er operativsystemet  et ubrukelig abstrakt begrep .

Dermed har Islam felt hele menneskeheten: Muslimer er  fanger for alltid og ikke-muslimer kan ikke befri dem, fordi ingen person blir befridd av sin rase, identitet og kultur. Enhvert forsøk på å gjøre det blir sett på som rasisme.
Menneskeheten har tillatt altfor lenge denne læren å trenge seg inn i sjelene til folk, feste seg  til deres “naturlige kulturelle gener,” forme deres egen identitet og kollektive identitet, og til slutt ta full kontroll over deres “biologi” og til og  med av deres ubevissthet. De som sammenligner Islam (ISM) , kommunismen eller nazismen vet ingenting. Ataturk mente også at islam er en enkel ideologi som folk slår seg til eller vender ryggen  til så snart man forklarer fenomenet.
Islam er ikke en ideologi, men en annen måte å produsere og administrere levende vesener på, som vi har vansker å kvalifisere som  mennesker i den forstand det forstås av humanistiske filosofer.