Fra Afrika til Europa, den samme identitetens oppvåkning

Det  XXI århundre skal være identitetsorientert: det skriver Ferhat Mehenni, president av den kabylske provisoriske regjeringen i Frankrike , i sin siste bok (Identitetens århundre , Michalon) og jeg deler hans analyse. Hans synsvinkel belyser mange omveltninger og konflikter. Tesen er enkel: I navnet av universalisme, har kolonialismen  bygget sammensatte og kunstige stater, samt ignorerert både folkenes røtter og historiske særtrekk. Siden selvstendighetene, er disse kreasjoner slitt ned av interne stridigheter, borgerkriger, eller rasisme.

Jeg noterte i 2001, denne bemerkningen fra Senegal presidenten  , Abdoulaye Wade, “En Burkiner lider mer av rasisme i Elfenbenskysten enn en svart i Europa”.  Siden da, fortsetter Elfenbenskysten å rippe inn i etniske konflikter som forklarer den nåværende blindvei. For Mehenni, tar Vesten feil i å ignorere disse folkekravene. Han skriver: “Fremtiden vil ikke skje uten oss, vi  fortsatt dominerte folk, fremdeles stemmeløse(…) For femti år siden var det avkolonisering av de falske nasjoner. Den virkelige avkolonisering av folkegruppene vil begynne nå.  Akselerasjon av denne prosessen  skal ikke ta lang tid for å tegne nye kart i Afrika og Asia. ” I steden for å få flere små stater, foreslo Mehenni føderalisme, for å danne ensembler som respekter de ulike folkegruppenes særegenheter.

Folkeavstemning for uavhengighet som pågår denne uken i Sør-Sudan, og mobiliserer millionvis av velgere, er en illustrasjon av det som Mehenni beskriver. Han kjemper for at kabylsk identitet (10 millioner personer) blir anerkjent av de Algerirske myndighetene og det internasjonale samfunnet. Det er faktisk sannsynlig at avstemningen vil godkjenne delingen i Sudan, fordelt mellom det muslimske og hovedsakelig arabiske Nord og det Kristne Afrikanske Sør. Men det som skjer i Afrika er ikke veldig fjernt fra det som vi observerer i Europa, bortsett fra volden og rasismen. Reaksjonen på globalisering, grenseløshet og multikulturalisme  påtvinges av det likegyldige EU overfor folkenes sjel,  er den samme beskyttelses refleks som nå går gjennom alle landene i Europa. 

Av Ivan Rioufol le figaro